Mig Selv» (1841) er et av Henrik Wergelands mest kjente dikt.
Diktet er et svar på påstanden i Morgenbladet om at dikteren var i slett lune,
i dårlig humør. Diktet er skrevet i ubunden form. Det finnes en linje i diktet
som ofte blir sitert. Avslutningsvis henvender han seg til journalistene. Han
mener de ikke oppnår særlig ved å fornærme ham; han minner dem om at de aldri
har fått tak i det underliggende poenget, det leende hjertet bak masken.
